Hetebølgen skyllet over Norges nordligste provins Finnmark med subtropiske forhold et par døgn i månedskiftet juli-august. Vi bevilget oss 48 timers sommerferie med hyttetur på Kongsfjordfjellet og vandretur i fjæra på Veidnestangen i Kongsfjord. Tangen stikker ut i Barentshavet som en spydspiss fra randen av det europeiske fastlandets arktiske kystlandskap. Det gir varsler om slutten på et urbant, råttent kontinent av romerske, anglikanske, germanske og asiatiske kloakker. Herfra og nordover er det alvor. Her hersker Arctos. Og Yr.no.
Havdønningene fra ishavet ruller innover strendene og bringer med seg en salig blanding av vakre blåskjell, kamskjell, sneglehus, kråkeboller, tang, tare og store mengder drivtømmer fra floder som drenerer Sibirs langsomt tinende permafrost.
Idyllen med små flokker av prektige reinsdyr beitende på irrgrønne gressganger ville vært fullkommen om det ikke var for noen tonn etterlatenskaper av hydrokarboner fra Røkkes fabrikktrålere og russisk industri strødd utover strender av rullestein og hvit sand. Det synlige lar seg fjerne. Langt verre er det med usynlige rester av PCB, kjemikalier og utslipp av kreftfremkallende spesialavfall fra verdens største skipskirkegård av atomdrevne ubåter noen få mil østover langs Kola-kysten fra norskegrensen. Vi får håpe den rød-grønne regjeringens pragmatiske wonderboy Jonas Gahr Støre kan sette strenge krav til at milionbevilgningene fra oljestaten blir brukt til praktiske rensetiltak, og heve nordområdesatsingen opp til et høyere diskusjonsnivå enn statsminister Stoltenbergs dyslektiske nyttårstale til arbeiderpartilandsbyene over det ganske land.
I vårt fravær fikk hundene noen velfortjente hviledager etter en kjølig sommer preget av den daglig kamp for tilværelsen med svømming i gjørme og pakistanske flomnivåer i hundegården som følge av nedbørsrekord ved Rustefjelbma målestasjon.
Med nattetemperaturer over 14 grader og godt stell av kennelhjelp Jimmy fra Elverum, forøvrig nylig innvandret klimaflyktning og agronomstudent ved Tana videregående, er de klar for seriøs augusttrening og 3-milsøkter i 20-spann foran Suzuki Samuraien. Vi når målet 40 mil i juli om værgudene gir oss kjølige kvelder og Allah blottlegger sandbankene ved å senke vannstanden i Tanafloden til et nivå selvmordskandidater frykter, og ekstremsportsutøveren Jesus ville bli disket for...
mandag 26. juli 2010
tirsdag 13. juli 2010
fredag 2. juli 2010
PRESSEMELDING FRA NORSK ØKOTURISME
Den 1. Juli ble TANATUR ’Godkjent Norsk Økoturismebedrift’ og blir med dette den andre bedriften i Finnmark som kan føye seg inn i rekken av sertifiserte økoturismebedrifter.
-Dette er et spennende produkt der fokus på opplevelser i naturen er kombinert med en sterk miljøprofil. Vi håper TANATUR vil inspirere flere bedrifter i området til å satse på økoturisme,sier Per-Arne Tuftin, reiselivsdirektør i Innovasjon Norge.
- Det er viktig for oss at våre aktiviteter holder en høy internasjonal miljøstandard som tar vare på den flotte og sårbare naturen i Nord-Norge,sier Arne Liaklev som driver TANATUR sammen med Marit Sundt.- Økoturismesertifiseringen er en måte å heise flagg på, vi viser gjennom den hva vi står for, samtidig som vi skiller oss ut fra andre aktører. Han mener hele prosessen har vært en nyttig mental bevisstgjøring like mye som en praktisk gjennomgang av miljøtiltak.
Økende interesse for økoturisme
Innovasjon Norge har med TANATUR godkjent til sammen 15 økoturisme bedrifter i Norge, og er svært positive til den økende interessen rundt sertifiseringsordningen. Flere bedrifter er nå i gang med prosessen og ser på dette som en mulighet til å videreutvikle sitt særpreg i lokalmiljøet.
- Å bli godkjent som økoturismebedrift er et prestisjetungt kvalitetsstempel der de sertifiserte bedriftene må tilfredsstille alle hundre kravene i den nasjonale merkeordningen for økoturismebedrifter,sier Per-Arne Tuftin, reiselivsdirektør i Innovasjon Norge.
TANATUR-Dogpower/Polarurt ble etablert i 2008, og har som langsiktig mål å skape en bærekraftig bedrift som tilbyr økoturisme-godkjente naturopplevelser i Finnmark.
TANATUR består av 2 datterselskap.
Dogpower har en kennel med 26 alaska-huskyer. Hovedaktiviteten er guidede hundesledeturer fra vinterbasen Ellentjern i utkanten av Øvre Pasvik Nasjonalpark.
Polarurt foredler og formidler kunnskap om urter og ville vekster fra nordområdene.
7 Prinsipper for Norsk Økoturisme:
1.
natur og kulturbasert og har økoturisme som grunnfilosofi for hele sin virksomhet.
2.
bidrar aktivt til natur- og kulturvern, har god kjennskap til egen miljøpåvirkning og utøver alltid en føre-var-holdning.
3.
Etterstreber en mest mulig bærekraftig drift, som balanserer økologiske, kulturelle, sosiale og økonomiske hensyn.
4.
bidrar positivt i lokalsamfunnet, bruker lokal arbeidskraft, lokale tjenester og produkter, jobber for økt samarbeid og utøver et generelt samfunnsansvar.
5.
bidrar til å ta vare på verneverdige bygg og har stedstilpasning, lokal byggeskikk og særpreg som et generelt mål i valg av materialer og løsninger.
6.
stiller spesielt høye krav til vertskap og guider. Formidling og læring er en sentral del av produktet.
7.
tilbyr minneverdige opplevelser og skaper møteplasser som gir medarbeidere og gjester innsikt i lokalkultur, -samfunn og miljø.
Kontaktinformasjon: Per-Arne Tuftin, direktør reiseliv, Innovasjon Norge, telefon 22 00 29 04 E-post: per-arne.tuftin@innovasjonnorge.no
Arne Liaklev, Tanatur Dogpower, telefon 95 88 21 11
E-post: arneliaklev@gmail.com
torsdag 1. juli 2010
Om å dolke sine egne i ryggen
I januar 2010 fikk en av ildsjelene i hundekjørermiljøet i Øst-Finnmark, Krister Høk, besøk av NRK-Nordnytt. De lagde et innslag fra hundegården hjemme hos Krister i Masjokdalen, hvor han uttaler seg om den nye motorferdselloven generelt, og sier sin mening om vanskelighetene med å få dispensasjon til å kjøre opp løypetraseer i Tana kommune.
Journalisten valgte å fokusere på de kritiske kommentarene Krister kommer med, og gjør som journalister flest en sak ut av enkelte spissformuleringer i intervjuet.
Krister Høk har vært løypeansvarlig for Tanaløpet, Bergebyløpet og den delen av Finnmarksløpet som går gjennom Tana de siste årene. Han ga i intervjuet uttrykk for frustrasjon over dispensasjonsutvalget i Tana kommune som gjentatte ganger har stukket kjepper i hjula for hundekjørersporten ved tildeling av dispensasjon for løypekjøring.
Varanger Trekkhundklubb fikk i desember 2009 avslag på sin søknad om dispensasjon til å kjøre opp en løpstrasee på 9 km til Tanaløpet, med den begrunnelse at det ikke forelå tillatelse fra alle grunneierene.
Man søkte om dispensasjon for 3 år, men hadde kun grunneiers tillatelse for 1 år.(Ifølge vedtektene for tildeling av dispensasjon, er det tilstrekkelig at slik tillatelse foreligger i etterkant.)
Ordfører Frank Ingilæ innrømmer i Nordnytt-innslaget den 12.januar at kommunens dispensasjonsutvalg tolket reglementet feil. Det er ikke første gang.
Styreformann i Varanger Trekkhundklubb ga pr. telefon Krister munnkurv etter hans uttalelser til NRK få minutter etter at innslaget ble sendt på NRK-Nordnytt.
Han ble senere kalt inn inn på teppet til klubbens styre.
Et sentralt medlem av styret, som forøvrig ikke er istand til å skille rollene som ansatt i Statens Naturoppsyn og et styreverv i en trekkhundklubb, hevdet at hans ”ulovlige” løypekjøring med skuter i Masjokdalen kunne hindre klubben i å få tildelt dispensasjon for å kjøre opp traseer til løp.
En slik påstand tyder på at det ikke bare er politimyndigheten som er begrenset.
Krister Høks uttalelser i Nordnytt-innslaget har tydeligvis falt Tana kommunes dispensasjonsutvalg tungt for brystet. Etter all sannsynlighet har de forlangt å få en offentlig beklagelse fra klubben for å kunne gi ytterligere dispensasjoner. Det fikk de.
Den 4. februar 2010 publiserer nemlig Varanger Trekkhundklubb et DEMENTI i Sagat og Finnmarken hvor de "beklager" Krister Høks uttalelser og sier klubben har god kommunikasjon med både dispensasjonsutvalg og ordfører. Etter offentliggjøringen av dementiet fikk klubben dispensasjon i 3 år for å kjøre opp Bergebyløps-traseen. Krister Høk ble ofret på alteret og uthengt som løgner.
Styret i Varanger Trekkhundklubb sleiker etter min mening Tana kommunes dispensasjonsutvalg oppetter ryggen med sitt dementi. De dolker en av sine egne trofaste støttespillere i ryggen, en ildsjel som i årevis har lagt ned hundrevis av timer med frivillig innsats for å lage gode løpstraseer og vært en av de viktigste drivkreftene bak profilering av hundekjøring i Øst-Finnmark, og ikke minst Finnmarksløpets fremgang og vekst siden 2003.
Han har vært med på å bygge opp hundekjører-miljøet i Tana og i Øst-Finnmark gjennom mange år, og er en naturlig autoritet å be om en uttalelse.
Krister ble djupt såra og vonbråten over å bli dolket i ryggen og uthengt som løgner ved klubbstyrets dementi. Han meldte seg forståelig nok ut av Varanger Trekkhundklubb kort tid etter.
Varanger Trekkhundklubb har vært ledet av en hønsemafia uten ryggrad, uten bein i nesa og baller til å stå fram å fronte en sak mot et dispensasjonsutvalg som i årevis har utvist grov tjenesteforsømmelse og inhabilitet i tildeling av skuter- og barmarksdispensasjoner til seg selv og sine egne.
Tana kommune er av Fylkesmannens miljøvernavdeling og Direktoratet for Naturforvaltning trukket frem som et stjerneeksempel på en kommune hvor lokal forvaltning IKKE fungerer i tildeling av dispensasjoner for motorisert ferdsel. Politimesteren i Øst-Finnmark ga nylig Tana kommune et forelegg på 360.000 kroner for ulovlig dispensasjonspraksis etter motorferdselsloven.
Styret i Varanger trekkhundklubb fremstår med sitt dementi som feige og defensive i en viktig sak for klubben; debatten om ny motorferdsellov. De sår splid i miljøet og bør komme med en offentlig beklagelse hvor de trekker tilbake sitt dementi og gir Kister Høk den oppreisning han fortjener.
Vi lever i et demokratisk land med ytringsfrihet og det er for meg uforenlig med min overbevisning å være medlem av en klubb hvor ledelsen ikke tillater kritikk av øvrigheta og lovgivende myndighet, men snarere utøver knefall og lar seg kneble av lokale autoriteter.
Krister på Barmark med Troll-vogn
Journalisten valgte å fokusere på de kritiske kommentarene Krister kommer med, og gjør som journalister flest en sak ut av enkelte spissformuleringer i intervjuet.
Krister Høk har vært løypeansvarlig for Tanaløpet, Bergebyløpet og den delen av Finnmarksløpet som går gjennom Tana de siste årene. Han ga i intervjuet uttrykk for frustrasjon over dispensasjonsutvalget i Tana kommune som gjentatte ganger har stukket kjepper i hjula for hundekjørersporten ved tildeling av dispensasjon for løypekjøring.
Varanger Trekkhundklubb fikk i desember 2009 avslag på sin søknad om dispensasjon til å kjøre opp en løpstrasee på 9 km til Tanaløpet, med den begrunnelse at det ikke forelå tillatelse fra alle grunneierene.
Man søkte om dispensasjon for 3 år, men hadde kun grunneiers tillatelse for 1 år.(Ifølge vedtektene for tildeling av dispensasjon, er det tilstrekkelig at slik tillatelse foreligger i etterkant.)
Ordfører Frank Ingilæ innrømmer i Nordnytt-innslaget den 12.januar at kommunens dispensasjonsutvalg tolket reglementet feil. Det er ikke første gang.
Styreformann i Varanger Trekkhundklubb ga pr. telefon Krister munnkurv etter hans uttalelser til NRK få minutter etter at innslaget ble sendt på NRK-Nordnytt.
Han ble senere kalt inn inn på teppet til klubbens styre.
Et sentralt medlem av styret, som forøvrig ikke er istand til å skille rollene som ansatt i Statens Naturoppsyn og et styreverv i en trekkhundklubb, hevdet at hans ”ulovlige” løypekjøring med skuter i Masjokdalen kunne hindre klubben i å få tildelt dispensasjon for å kjøre opp traseer til løp.
En slik påstand tyder på at det ikke bare er politimyndigheten som er begrenset.
Krister Høks uttalelser i Nordnytt-innslaget har tydeligvis falt Tana kommunes dispensasjonsutvalg tungt for brystet. Etter all sannsynlighet har de forlangt å få en offentlig beklagelse fra klubben for å kunne gi ytterligere dispensasjoner. Det fikk de.
Den 4. februar 2010 publiserer nemlig Varanger Trekkhundklubb et DEMENTI i Sagat og Finnmarken hvor de "beklager" Krister Høks uttalelser og sier klubben har god kommunikasjon med både dispensasjonsutvalg og ordfører. Etter offentliggjøringen av dementiet fikk klubben dispensasjon i 3 år for å kjøre opp Bergebyløps-traseen. Krister Høk ble ofret på alteret og uthengt som løgner.
Styret i Varanger Trekkhundklubb sleiker etter min mening Tana kommunes dispensasjonsutvalg oppetter ryggen med sitt dementi. De dolker en av sine egne trofaste støttespillere i ryggen, en ildsjel som i årevis har lagt ned hundrevis av timer med frivillig innsats for å lage gode løpstraseer og vært en av de viktigste drivkreftene bak profilering av hundekjøring i Øst-Finnmark, og ikke minst Finnmarksløpets fremgang og vekst siden 2003.
Han har vært med på å bygge opp hundekjører-miljøet i Tana og i Øst-Finnmark gjennom mange år, og er en naturlig autoritet å be om en uttalelse.
Krister ble djupt såra og vonbråten over å bli dolket i ryggen og uthengt som løgner ved klubbstyrets dementi. Han meldte seg forståelig nok ut av Varanger Trekkhundklubb kort tid etter.
Varanger Trekkhundklubb har vært ledet av en hønsemafia uten ryggrad, uten bein i nesa og baller til å stå fram å fronte en sak mot et dispensasjonsutvalg som i årevis har utvist grov tjenesteforsømmelse og inhabilitet i tildeling av skuter- og barmarksdispensasjoner til seg selv og sine egne.
Tana kommune er av Fylkesmannens miljøvernavdeling og Direktoratet for Naturforvaltning trukket frem som et stjerneeksempel på en kommune hvor lokal forvaltning IKKE fungerer i tildeling av dispensasjoner for motorisert ferdsel. Politimesteren i Øst-Finnmark ga nylig Tana kommune et forelegg på 360.000 kroner for ulovlig dispensasjonspraksis etter motorferdselsloven.
Styret i Varanger trekkhundklubb fremstår med sitt dementi som feige og defensive i en viktig sak for klubben; debatten om ny motorferdsellov. De sår splid i miljøet og bør komme med en offentlig beklagelse hvor de trekker tilbake sitt dementi og gir Kister Høk den oppreisning han fortjener.
Vi lever i et demokratisk land med ytringsfrihet og det er for meg uforenlig med min overbevisning å være medlem av en klubb hvor ledelsen ikke tillater kritikk av øvrigheta og lovgivende myndighet, men snarere utøver knefall og lar seg kneble av lokale autoriteter.
Krister på Barmark med Troll-vogn
torsdag 8. april 2010
tirsdag 2. mars 2010
onsdag 17. februar 2010
Bergebyløpet 2010
Passering Bergeby
Inn på sjekkpunkt Tana Bru.
Roger Dahl vant suverent åpen klasse i Bergebyløpet 2010.
Undertegnede ble nr 5 av 17 startende. 26 mil på 22 timer med 5 timer hvile mellom er tøft for et ungt spann.
(Første legg = 138 km. Andre legg: 118 km. Målt med gps)
Vi valgte å ligge langt bak i feltet de første milene med ei 3 meter lang skutermatte på slep. Farten ble dermed holdt nede i 12-14 km/t. Mange spann hadde en utgangshastighet oppover Tanaelva på 25-30 km/t. Det var det bare Roger Dahls hunder som taklet.
15 av 16 hunder på vårt spann krysset målstreken i god form. Vi lå an til 3.plass i 10 mil på andre legg, men fikk en urolig hund på 25 kg i sleden ved Nyborgmoen.
I stigningene opp mot Seidafjellet kom Bernd Helmich og Rune Johansen sigende forbi.
Litt bittert, men det viktigste var jo å slå Aila Sarre!
Bergebyløpet var den store testen. Vi er klar for 100-mila!
Vi retter en stor takk til vår hovedsponsor, oljemagnaten Morten Liaklev som betalte startkontigenten innen fristen. Han vil også i år følge løpet som handler. Han har bokstavelig talt forelsket seg i Finnmarksløpet, og kjører gladelig 500 mil med Land-cruiseren i midten av mars for å være nær sin utkårede.
Vi sees i Alta!
torsdag 7. januar 2010
White Christmas in Norwegian Wood
Den 18.desember forlot vi kakelinnas herjinger i Tana og reiste sør-østover mot den sibirske taiga hvor klimaet er konservativt og stabilt. Hvite vidder på blå bunn fra november til påske. Røde dager finnes ikke.
Vi ankom Vaggatem i Pasvikdalen med 25 hunder og hardpakka bil for å nyte den hellige julefred ved Ellentjern.
I løpet av 15 dager lå gradestokken på mellom 12 og 35 minus.
2.juledag var vi kaldest i landet med 36 minus. Brage (3 1/2 år) og undertegnede hold oss for det meste i badstua den dagen, kun avbrutt av et par bad i elveråka for å kjøle oss ned.
Øvre Pasvik ligger like langt øst som Konstantinopel, så vi stilte klokka 2 timer tilbake etter russisk tid for å utnytte morgenlyset. De få timene med blått vinterlys er viktig å tilbringe utendørs i mørketida. Øvre Pasvik ligger forøvrig på samme breddegrad som Tromsø.
Den totale stillheten i furuskogen er øredøvende.
Å ferdes med hundespann gjennom et kaldtsprengt, øde landskap under en stjerneklar himmel midtvinters, er en drømmereise med åpne øyne gjennom et landskap som sover.
Skyggene fra frosne, stive trær seiler langsomt forbi i lyset fra fullmånen og en kan høre Melkeveien ta et djupt magadrag av tørr, klar luft når sola blåser en storm av lungestøv inn mot jordas magnetfelt. Døde sjeler vifter med sine flagrende lyskapper og lokker en forhutlet sjel ut på langtur i vinternatta..
Det ender med frysetørking av både to-og firbeinte..
I mildværet mot slutten av romjula, 10-18 minus, hadde vi ei gjennomkjøring a la Sheep Mountain i Alaska, 3x76 km. Alle 18 hunder gjennom uten skader.
A-spannet gikk ellers daglige turer på 3-5 mil. Mellom øktene lot vi hundene løpe løs og leke i timesvis.
De to valpene Nora og Molly løp fritt og lå ute i halmen under hele oppholdet.
Noen dager ble brukt til å brøyte opp nye traseer og knytte sammen nettverket av skogsbilveier mot Gjøkvassbu, Ødevasskoia og Treriksrøysa. Fin avvekslende trening for lederhunder og ledertalenter.
Nye landskap vil åpne seg når solen vender tilbake.
Hvorfor reise hjem til Tana?
Vi ankom Vaggatem i Pasvikdalen med 25 hunder og hardpakka bil for å nyte den hellige julefred ved Ellentjern.
I løpet av 15 dager lå gradestokken på mellom 12 og 35 minus.
2.juledag var vi kaldest i landet med 36 minus. Brage (3 1/2 år) og undertegnede hold oss for det meste i badstua den dagen, kun avbrutt av et par bad i elveråka for å kjøle oss ned.
Øvre Pasvik ligger like langt øst som Konstantinopel, så vi stilte klokka 2 timer tilbake etter russisk tid for å utnytte morgenlyset. De få timene med blått vinterlys er viktig å tilbringe utendørs i mørketida. Øvre Pasvik ligger forøvrig på samme breddegrad som Tromsø.
Den totale stillheten i furuskogen er øredøvende.
Å ferdes med hundespann gjennom et kaldtsprengt, øde landskap under en stjerneklar himmel midtvinters, er en drømmereise med åpne øyne gjennom et landskap som sover.
Skyggene fra frosne, stive trær seiler langsomt forbi i lyset fra fullmånen og en kan høre Melkeveien ta et djupt magadrag av tørr, klar luft når sola blåser en storm av lungestøv inn mot jordas magnetfelt. Døde sjeler vifter med sine flagrende lyskapper og lokker en forhutlet sjel ut på langtur i vinternatta..
Det ender med frysetørking av både to-og firbeinte..
I mildværet mot slutten av romjula, 10-18 minus, hadde vi ei gjennomkjøring a la Sheep Mountain i Alaska, 3x76 km. Alle 18 hunder gjennom uten skader.
A-spannet gikk ellers daglige turer på 3-5 mil. Mellom øktene lot vi hundene løpe løs og leke i timesvis.
De to valpene Nora og Molly løp fritt og lå ute i halmen under hele oppholdet.
Noen dager ble brukt til å brøyte opp nye traseer og knytte sammen nettverket av skogsbilveier mot Gjøkvassbu, Ødevasskoia og Treriksrøysa. Fin avvekslende trening for lederhunder og ledertalenter.
Nye landskap vil åpne seg når solen vender tilbake.
Hvorfor reise hjem til Tana?
mandag 14. desember 2009
En kald dag i helvete!
Tilværelsen i Nedre Tana fremstår som svarte, kalde dager i helvete. 20 blå og rå frostrøyk henger over et mørkeblått landskap innkapslet i 5 cm blank stålis. Regnværet i helga omdannet all snø til is og frøs til ei panserhinne utover natta.
Med fare for lårbeinsbrudd sklir vi over tunet med 20-liters forbøtter, halmballer, zargeskasser og kjøttblokker.
Hundene står på restitusjon og oppfeiting etter hardkjør i Pasvikdalen. De våger seg knapt ut av den tørre halmen i hundehusene for å pisse. Faren for å fryse fast potene til isen er overhengende. Som å slikke på et stålgelender..
Alle bevegelser er langsomme og gjennomtenkte. Det tar tid å få logistikken på plass, pakket bilen og komme seg sydover til Pasvikdalens lune skoger.
Planen er å feire midtvintersblot med god mat og drikke i Øvre Pasvik, fyre feit tyrived og gi spannet ei gjennomkjøring a la Sheep Mountain i Alaska.
Med fare for lårbeinsbrudd sklir vi over tunet med 20-liters forbøtter, halmballer, zargeskasser og kjøttblokker.
Hundene står på restitusjon og oppfeiting etter hardkjør i Pasvikdalen. De våger seg knapt ut av den tørre halmen i hundehusene for å pisse. Faren for å fryse fast potene til isen er overhengende. Som å slikke på et stålgelender..
Alle bevegelser er langsomme og gjennomtenkte. Det tar tid å få logistikken på plass, pakket bilen og komme seg sydover til Pasvikdalens lune skoger.
Planen er å feire midtvintersblot med god mat og drikke i Øvre Pasvik, fyre feit tyrived og gi spannet ei gjennomkjøring a la Sheep Mountain i Alaska.
Abonner på:
Innlegg (Atom)