Kongsfjord i Finnmark.

Hetebølgen skyllet over Norges nordligste provins Finnmark med subtropiske forhold et par døgn i månedskiftet juli-august. Vi bevilget oss 48 timers sommerferie med hyttetur på Kongsfjordfjellet og vandretur i fjæra på Veidnestangen i Kongsfjord. Tangen stikker ut i Barentshavet som en spydspiss fra randen av det europeiske fastlandets arktiske kystlandskap. Det gir varsler om slutten på et urbant, råttent kontinent av romerske, anglikanske, germanske og asiatiske kloakker. Herfra og nordover er det alvor. Her hersker Arctos. Og Yr.no.
Havdønningene fra ishavet ruller innover strendene og bringer med seg en salig blanding av vakre blåskjell, kamskjell, sneglehus, kråkeboller, tang, tare og store mengder drivtømmer fra floder som drenerer Sibirs langsomt tinende permafrost.
Idyllen med små flokker av prektige reinsdyr beitende på irrgrønne gressganger ville vært fullkommen om det ikke var for noen tonn etterlatenskaper av hydrokarboner fra Røkkes fabrikktrålere og russisk industri strødd utover strender av rullestein og hvit sand. Det synlige lar seg fjerne. Langt verre er det med usynlige rester av PCB, kjemikalier og utslipp av kreftfremkallende spesialavfall fra verdens største skipskirkegård av atomdrevne ubåter noen få mil østover langs Kola-kysten fra norskegrensen. Vi får håpe den rød-grønne regjeringens pragmatiske wonderboy Jonas Gahr Støre kan sette strenge krav til at milionbevilgningene fra oljestaten blir brukt til praktiske rensetiltak, og heve nordområdesatsingen opp til et høyere diskusjonsnivå enn statsminister Stoltenbergs dyslektiske nyttårstale til arbeiderpartilandsbyene over det ganske land.

I vårt fravær fikk hundene noen velfortjente hviledager etter en kjølig sommer preget av den daglig kamp for tilværelsen med svømming i gjørme og pakistanske flomnivåer i hundegården som følge av nedbørsrekord ved Rustefjelbma målestasjon.
Med nattetemperaturer over 14 grader og godt stell av kennelhjelp Jimmy fra Elverum, forøvrig nylig innvandret klimaflyktning og agronomstudent ved Tana videregående, er de klar for seriøs augusttrening og 3-milsøkter i 20-spann foran Suzuki Samuraien. Vi når målet 40 mil i juli om værgudene gir oss kjølige kvelder og Allah blottlegger sandbankene ved å senke vannstanden i Tanafloden til et nivå selvmordskandidater frykter, og ekstremsportsutøveren Jesus ville bli disket for...