fredag 12. november 2010

November i Pasvikdalen




Veien fra høstmørkt gjørmehelvete til hvite vintervidder er brolagt med englesnø.
I slutten av oktober mottok vi røyksignaler fra indre strøk av Finnmark. Meldingen var klar: SNØ!
Siden siste helga i oktober har vi banka tilsammen 50 mil på Forsvarets slådda beltevogntrasee langs russergrensa i Øvre Pasvik. Noen banker kjerring og unger i mørketida. Hundekjørere banker mil.

Fra vår vinterbase Ellentjern-koia får vi en 6-milsrunde som forlenges til både 8 og 10 ved å legge inn en snarvisitt på Nyrud politistasjon. Det finnes knapt en kurve eller stigning i Øvre Pasvik. Skogsbilveiene bukter seg som snorrette alleer gjennom furuskogen. Forholdene er optimale for 18-spann med slede. 30-40 cm med snø. Temperaturen har ligget på mellom 8 og 22 blå.
Pasvikmil er billige mil, det finnes ingen hindringer som senker farten og flyten. Forholdene er så gode at gjennomsnittsfarten blir høy. Med 18-spann og en passasjer i sleden på nærmere 90 kg, cruiser en lett i 16-22 km/t. Slow-faktorer som vind, brøyting på tunge spor, bratte stigninger og utforkjøringer er ikke-eksisterende. Pasvik er flow.




















lørdag 23. oktober 2010

Gjørmebryting!

Drømmen om hvite jomfruelige vidder drukner i søle om dagen. Barmarksløypene er fulle av gjørmehøl og brunstgroper. Langtidsprognosen fra Yr.no sier tørt og kaldt. Ingen snø. Med andre ord knallharde traseer med knivskarpe iskrystaller som skjærer potene til blods. Vi lengter til indre strøk hvor snøen har meldt sin ankomst og distansene kan økes til 5-6 mil på jevne skogsbilveier gjennom furuskogen.



onsdag 20. oktober 2010

Haiket med Liaklev

Gratulerer som ny presse- og informasjonsansvarlig i Finnmarksløpet, Trond!


Under Finnmarksløpet 2009 haiket journalist Trond Andersen fra TV-NORD med meg på sleden før Kirkenes. Det er et av få tv-intervju som er gitt med journalisten som passasjer på sleden i et løp. Se videoklipp på: http://www.altaposten.no/lokalt/Finnmarksl_pet/article240798.ece

fredag 8. oktober 2010

Barmarkstrening i Tana


Fotograf: Stein Windingstad

Filmsnutten viser starten på en barmarkstur med slede sommeren 2007. Sleden er en gammel rusten skuterslede jeg fant på Båtsfjordfjellet. Ifølge Jan Vidar Dahle var den etterlatt der engang i forrige årtusen.. Den avgikk ved døden etter en ublidt møte med ei bjørk i Tana. Å bruke slede på barmark til sommer- og høsttrening er morsomt og fin variasjon for hundene. Det kan være tøft fysisk for kjører om terrenget er hardt og steinete. Spannstørrelsen? Full kontroll er bare å glemme. 18-spann på sandbankene i Tana var helt perfekt, men sleden ble ødelagt av sandfriksjonen og kraften fra spannet som rev de ulike delene fra hverandre. 10-spann er en fin størrelse på gress og myrer. Snøankeret egner seg godt som håndbrekk der en finner feste i tuer, trær og stein.

tirsdag 17. august 2010

Trening 2010-2011

Å trene hunder er ingen hemmelighet. I august er alle verdensmestere. I desember er det 10 potensielle vinnerkandidater. Det finnes ingen fasit, til det er faktorene for mange og kompliserte. Langdistansetrening er ifølge Ralph Johannessen som god sex. Det egner seg ikke for smågutter som sliter med for tidlig sædavgang. Stikkordet er rolige bevegelser i lav utgangshastighet. Kort hvile mellom øktene. Og øke mot slutten...

Værgudene ga oss en kjølig sommer i Tana. Med få unntak lå nattetemperaturene på under 10 grader, gjerne spedd på med litt kjølig regn og vind. De siste dagene i august var Tana det kaldeste stedet i landet med nattetemperatur ned i 6 minus.
Målet har vært å utnytte de gode treningsforholdene og øke kvaliteten på treningen ved å trene mer og bedre. Og lengre.
Prinsippet er litt lengre økter for å få ned intensiteten og forbedre utholdenhet.
I juni logget vi 26 mil. Juli 42. August 45. De fleste øktene lå på rundt 15-20 km. Noen få på 25-30 km.
Ved å trene 20-spann med en Suzuki Samurai uten motor med en vekt på over 600 kg, har jeg vært redd for å trene for tungt og bygge for mye muskler. Muskler er tungt å drasse på. Hundene skal være slanke maratonatleter, skinnmagre som harabikkjer på Finnskogen. Ved å kontrollmåle med digitalt speedometer på en atv, viste det seg at det meste av treninga foregår med et snitt på 16-19 km/t.

Utover høsten ønsker vi å ligge på 25 økter pr. mnd. Minimum 2-3 mil pr. økt. Når temperaturen er lav nok vil vi opp i økter på 2-3 timers varighet, 4-6 mil pr tur. Helst allerede i oktober. 50-60 mil i høstmånedene er mulig når vi fordeler treningen på doble økter med kort morgentur og lang kveldstur.
Det viktigste er kontinuitet. Ut å tren! Hver dag, uansett forhold. Dørstokkmila finnes ikke. Hviledager med løstrening kun etter harde gjennomkjøringer eller dobbeltøkter. Bedre å kjøre en kort restitusjonstur på noen kilometer, enn fullstendig hvile.

De lengste treningsøktene før løpssesongen blir på 5-6 timer, de fleste ikke over 4 timer. Vi har stor tro på gjennomkjøringer på 3-4 timer pr.legg i 14-20 km/t. Ved å variere fra 3-5 legg med 5-7 timers hvile i halmen mellom øktene gir det høy kvalitet på treningen, og man får full effekt fysisk og mentalt. Forholdene må være optimale. Gode, raske spor i lett terreng og temperatur omkring 10-20 blå.

Målet er minst 50-60 mil i alle høstmånedene og 130-140 mil i desember. Gjennomkjøringer på 20-30 mil en gang i måneden.
Fra januar blir det flere kortere turer på under ei mil og mye løs-trening. En lengre treningstur i uka på 6-7 mil. En gjennomkjøring i løpet av januar på 20-30 mil. Og løp. VM i februar kan jo være ei fin gjennomkjøring før hovedmålet for sesongen: 100-mila og Finnmarksløpet i mars.