mandag 9. februar 2009

Bergeby-løpet 2009

I kraftig måneskinn og 30 minus gikk starten på Bergeby-løpet 2009 fredag kveld kl 1800.
Den rakk jeg ikke.
Kom avgårde som etteranmeldt sistemann kl 1845, etter alle storspann og 8-spann 2x12 mils-konkurransen.
Fra Tana hotell, det nye sjekkpunktet for både Bergeby- og Finnmarksløpet, gikk starten bratt ned elvebrinken før vi gjorde en skarp høyrekurve og landet nede på elva.
Forholdene var kanskje ikke helt optimale med lite snø, kulekjøring på vaskebrett og skråkjøring de første 400 meter.. Flere storspann-kjørere mistet spannet, bl.a erfarne May Conny Johansen fra Alta. Heldigvis ble det funnet etter kort tid, 4 km lenger nede langs elva.
Alle hunder uskadd. May Conny valgte å fortsette løpet, selv om muligheten for en god plassering var spolert.
Tana-kjøreren Bjørn Hugo Kristoffersen veltet ut over elvebrinken rett etter start, mistet spannet, og innholdet i sleden ble slynget nedover skrenten mot elva. Ankeret stoppet spannet etter kort tid, men han anså løpet for ødelagt og kjørte spannet hjem til Holmfjell. Flere kjørere kjørte feil i starten og endte et stykke nedover elva før de fikk snudd og kommet seg opp til Seida hvor traseen tok av fra elva mot Skippagurra.

Undertegnede stilte med 12 unghunder, derav 5 åringer. De hadde aldri gått 12 mil før, men førstelegget gikk over all forventning. Hele veien holdt vi farta nede med ei 3 meter lang skutermatte for å unngå skader på det knallharde isete føre. På min klokke brukte vi 7 timer og 20 min på 12 mil. Fort nok.
Raskeste spann, Harald Tunheim, kjørte en time raskere.
Etter 5 timer hvile kjørte vi ut på andrerunden, men valgte å snu etter 2.5 mil.
Unghundene viste tendenser til stivhet. Puma, en av 2-åringene, gled på den speilblanke isen over ei myr og slo skulderen kraftig. Hun haltet litt og for ikke å forverre skaden og få henne i sleden på den lange runden var det fornuftig å snu. Returen gikk i strålende solskinn over Seida-fjellet og alle hundene gikk fint tilbake til Tana hotell. Flere andre valgte å bryte på samme vis.
De som fullførte fikk uten unntak skadde hunder, mange havnet i sleden. En kom inn med 3 unghunder i sleden.
Tiltross for brutt løp er vi meget fornøyd med helgens innsats. Tilsammen 17 mil med gode erfaringer. Vi fikk det svaret vi hadde håpet på: unghundene takler lange etapper under tøffe forhold.
De er klar for 100-mil på Finnmarksløpet i mars. Vi gleder oss til en lang sledereise med mye hvile og mange fine naturopplevelser.