Klare for Finnmarksløpet!

Årets høydepunkt og det store målet for sesongen, Finnmarksløpet 2009, går av stablen 7. mars i Alta kl 1100. Den starten har vi tenkt å rekke. De nærmeste ukene går med til pakking av hundefor og obligatorisk utstyr, potesokker og salve, dekken, sleder og belegg, ekstra klær og utrustning for kjører. Alltid noe ekstra.
For hundenes del får de korte turer på 1-3 mil og mye hvile de nærmeste ukene. Turer med valpene og å springe mye løs er fint tidsfordriv for å få opp humøret og farta.
Lederhundene rullerer om å ligge inne på sofaen og få sin daglige massasje.. Sprengkulda innbyr ikke til de virkelig lange turene, men en gang i uka kjører vi 5-6 mil på elva for å holde utholdenheten ved like.
Førstkommende helg kjøres Finnmarksløps-traseen opp, og vi har planer om å kjøre etappen fra Levajok til Tana bru med en lengre hvil på sporet. Det blir den siste lange turen før start. Alle hundene er pr idag skadefrie, men ikke alle er like godt forberedt til å springe 100 mil på ei uke. Av 16 hunder i trening har 4 åringer ikke vært med på de aller lengste turene. De er umodne og uferdige i bevegelsene, og trenger et år ekstra for at kroppen skal "sette seg".
Vi kommer derfor til å låne inn to erfarne hunder fra Ralph Johannessen og Stein Håvard Fjestad for å ha 14 hunder på startstreken.

Bergeby-løpet 2009

I kraftig måneskinn og 30 minus gikk starten på Bergeby-løpet 2009 fredag kveld kl 1800.
Den rakk jeg ikke.
Kom avgårde som etteranmeldt sistemann kl 1845, etter alle storspann og 8-spann 2x12 mils-konkurransen.
Fra Tana hotell, det nye sjekkpunktet for både Bergeby- og Finnmarksløpet, gikk starten bratt ned elvebrinken før vi gjorde en skarp høyrekurve og landet nede på elva.
Forholdene var kanskje ikke helt optimale med lite snø, kulekjøring på vaskebrett og skråkjøring de første 400 meter.. Flere storspann-kjørere mistet spannet, bl.a erfarne May Conny Johansen fra Alta. Heldigvis ble det funnet etter kort tid, 4 km lenger nede langs elva.
Alle hunder uskadd. May Conny valgte å fortsette løpet, selv om muligheten for en god plassering var spolert.
Tana-kjøreren Bjørn Hugo Kristoffersen veltet ut over elvebrinken rett etter start, mistet spannet, og innholdet i sleden ble slynget nedover skrenten mot elva. Ankeret stoppet spannet etter kort tid, men han anså løpet for ødelagt og kjørte spannet hjem til Holmfjell. Flere kjørere kjørte feil i starten og endte et stykke nedover elva før de fikk snudd og kommet seg opp til Seida hvor traseen tok av fra elva mot Skippagurra.

Undertegnede stilte med 12 unghunder, derav 5 åringer. De hadde aldri gått 12 mil før, men førstelegget gikk over all forventning. Hele veien holdt vi farta nede med ei 3 meter lang skutermatte for å unngå skader på det knallharde isete føre. På min klokke brukte vi 7 timer og 20 min på 12 mil. Fort nok.
Raskeste spann, Harald Tunheim, kjørte en time raskere.
Etter 5 timer hvile kjørte vi ut på andrerunden, men valgte å snu etter 2.5 mil.
Unghundene viste tendenser til stivhet. Puma, en av 2-åringene, gled på den speilblanke isen over ei myr og slo skulderen kraftig. Hun haltet litt og for ikke å forverre skaden og få henne i sleden på den lange runden var det fornuftig å snu. Returen gikk i strålende solskinn over Seida-fjellet og alle hundene gikk fint tilbake til Tana hotell. Flere andre valgte å bryte på samme vis.
De som fullførte fikk uten unntak skadde hunder, mange havnet i sleden. En kom inn med 3 unghunder i sleden.
Tiltross for brutt løp er vi meget fornøyd med helgens innsats. Tilsammen 17 mil med gode erfaringer. Vi fikk det svaret vi hadde håpet på: unghundene takler lange etapper under tøffe forhold.
De er klar for 100-mil på Finnmarksløpet i mars. Vi gleder oss til en lang sledereise med mye hvile og mange fine naturopplevelser.