søndag 18. mai 2014

17.Mai



17.mai er over for denne gang.

Arrangementet fremstår som en anakronisme, en royal feiring av en svunnen tid. I første rekke forbeholdt landets rike, vakre og vellykkede mennesker i hovedstaden, hvor rammene er sol og blå himmel, 20 varmegrader, grønne parker i blomsterflor og en bunadkledt befolkning som hyller Konge og fedreland med tusener av norske flagg.
Grunnlovs-jubileet på Eidsvoll, 17.mai-toget på Karl Johan med Gardemusikken i spissen, Stortingspresidenten foran nasjonalforsamlingen og Kongefamilien på slottsbalkongen er nasjonens ansikt utad, fasaden som gir legitimitet til et sosialdemokratisk politisk system som bak forhenget utøver en makt-, miljø- og krigsretorikk en nazistat verdig. Det er utelukkende politisk staffasje i et velfrisert landskap av maktarroganse.

Nobelnasjonen Norge ynder å fremstå som verdens-diplomater i alle konflikter, mens vi støtter Kina og USAs ekspansjonsimperialisme og nedslakting av kvinner og barn i koloniene.

17.mai er Norges svar på de Nord-Koreanske militær-paradene. En hjernevasket befolkning elsker nasjonal propaganda hvor vi fremstår som verdens lykkeligste folk i verdens rikeste land. Guds utvalgte 5 millioner vifter med flaggene og bunadssølvet. Vi ser oss i speilet, sprayer den blonde hårmanken og sier; "Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i verden her?"


Det er typisk norsk å være best i verden. Og vakrest.



Jeg kan ikke noe for det. Jeg er redd mennesker som marsjerer i tog og roper hurra uten å vite hvorfor. 
Jeg misliker tyske militærmarsjer, uniformer og hornmusikk, døddrukne russ som cruiser rundt i millionbusser med teknomusikk på full styrke. 
20 % av elevene ved videregående skole er ikke istand til å sette navn på mer enn 2 væpnede konflikter ute i verden. Tilværelsen er så fylt av sitt eget værende at den ikke lar seg erkjenne.

Selv gikk jeg en lang skitur i formiddag på Kongsfjordfjellet. Sol og blå himmel. 3 minus. 

En god start på dagen.
Sendte noen medlidende tanker til alle landsmenn som våkner i bakrus med sanseapparatet fylt av øl, fitte og hornmusikk...
Tenkte på 200 års feiringen av Grunnloven. 

Hva er det vi feirer? 
200 år med å bygge nasjonalstaten tuftet på demokrati og folkestyre. 
200 år med eksponentiell befolkningsvekst, økonomisk vekst og industriell revolusjon som har redusert det samlede arealet uberørt natur til ca. 12 % av landet. 
Om det er noen trøst. Tallene er enda verre for de fleste andre europeiske land. 
For 200 år siden fantes det ikke byer av betydning i Norge. Ved folketellingen i 1801 var vi 884 000 innbyggere og ble regnet for et av de fattigste landene i Europa. 
I 1969 var vi fremdeles det fattigste landet i Norden.
Samme år fant vi olje i Nordsjøen og alt endret seg.

I 2014 har vi passert 5 millioner innbyggere, har 5000 milliarder kroner i banken og blir til stadighet kåret til et av verdens beste land å bo i.
Men råd til å ta vare på naturen har vi ikke.
Vi er en feilernært oljenasjon med bortskjemte, overvektige innbyggere som ikke bryr seg stort om å ta vare på naturverdiene, de engang demokratiske verdiene eller hva som rører seg ute i verden. 
Vi er oss selv nok og har glemt vår egen historie.
Det vil straffe seg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar