søndag 12. april 2009

Finnmarksløpet 2009

Den 14.mars krysset vi mållinjen i Alta etter ei uke på tur gjennom Finnmark.
Hele løpet ble kjørt på de unge hundenes premisser med mye hvile på alle sjekkpunkt. Vi valgte også å hvile 1-3 timer på sporet på alle etappene før sjekkpunktet Neiden II. I Varangerbotn satte jeg ut de de fleste unghundene (20-24 mnd) for å se hva 2 og 3- åringene var gode for med mindre hvile. Vi kjørte direkte til Levajok uten problemer og resten av løpet hadde vi gode kjøretider med fartsøkning på de siste leggene.
Sammenlignet med 100-mila er begrenset klasse for guttunger som griner over for tidlig sædavgang.
Å kjøre hundremila som et turløp med mye hvile er en langvarig nytelse, en serieorgasme som varer ei uke. Undervegs har en overskudd til å sanse og sette pris på naturopplevelsene gjennom å ferdes gjennom et vinterlandskap i en rytme hvor sjela er med. 50-mila i 2006 var en intens opplevelse hvor det kjentes ut som om sjela lå igjen på forrige sjekkpunkt.
Hundremila er absolutt å anbefale for alle som drømmer om noe mer enn en lang treningstur i en klasse hvor begrensningene ikke bare ligger i navnet.


Handler Morten Liaklev og undertegnede dagen derpå etter banketten. Den vant vi.