Isen på Tanaelva er trygg!

I løpet av helga har vi endelig kunnet ta i bruk Tanaelva som treningsarena for de lengre turene. Fra fredag til søndag dristet undertegnede og Bjørn Hugo Kristoffersen seg utpå djupåra og fikk lagt et spor fra Rustefjelbma til Seida. Alle hundekjørere bosatt langs elva kan dermed knytte seg på sporet og utvide sine løypenett, kjøre på besøk til hverandre og trene ilag.
Det er alltid spennede første gangen man krysser over enkelte partier hvor det er sterk strøm og nylig har vært åpne råker. Hundene har vært med på det før og lister seg over når de kjenner isen gynger. Har kjører og hunder vært gjennom isen en gang før og fått et ufrivillig bad, vet man hvordan man skal forholde seg. Det viktigste er å holde hodet kaldt og kniven lett tilgjengelig. Kun et sted var det nyis og gjennomslag denne gangen. Gummistøvler er anbefalt fottøy.
Hele året bruker vi sandbankene langs elva som endel av løypenettet for barmarkstrening med slede og atv. Det er først når den urgamle ferdselsåra har frosset til is vi virkelig kan utnytte dens potensiale og logge mil i boka.
Bjørn Hugo, årets vinner av Pasvik Trail og norgesmester i langdistanse 2008, gjorde en kjempejobb ved å brøyte opp traseen fra Tanaelva til Røde kors-hytta på Seida-fjellet.
Foreløpig avventer vi forlengelse av løypa mot øst over Seidafjellet til Varangerbotn og Nesseby, hvor det for tiden pågår samling av rein i gjerde før slakting.

Hundekjøring på Grønland.

Bildet er tatt i fullmåne på Nuussuaq-halvøya.

Vinteren 2001/2002 la vi ut på en sledereise opp langs Nordvest-kysten av Grønland. Turen startet i Aasiaat sør i Diskobukta og gikk via Illullissat over Arveprinsens Eiland, over Nussuaq-halvøya til Uummannaq og over Svartenhuk-havøya til Upernavik. Målet var Siorapaluk i Qaannaaq kommune (Thule). Turen varte fra februar til mai og vi besøkte mange små bygder på vår vei nordover. Isforholdene var gode denne vinteren. Mange av kryssingene over havis, fjorder på titalls mil og smale sund med sterke strømmer, har ikke vært mulig siden dengang pga milde vintre. De senere årene har vi vært tilbake på besøk hos mange av hundekjørerene vi møtte i løpet av turen. Noen har ikke kunnet kjøre på havis på flere år, og har gitt seg helt med å bruke hundespann ut mot iskanten på de beste fangst- og fiskefeltene. Mange steder kan de bruke båt hele året. Inuittene på Grønland og i Canada har brukt hundeslede som transportmiddel i tusener av år. En viktig del av fangstkulturen står i fare for å dø ut.

Treningshelg i Karasjok.

Vi reiste til Karasjok fredag og bodde hos Sven Engholm i helga. Trente 16-spann på den 65 km lange grusveien inn i Anarjokka najonalpark, Helligskogen. Traseen er lettkjørt og går gjennom furu- og bjørkeskog langs elva. Fine forhold for å banke mil med 10 cm nysnø. Kjørte ellers slede med små spann på Sven sitt løypenett.

Isen legger seg på Tanaelva!

Forrige uke fikk vi skikkelig blåkulde ned i 19 minus og elva la seg i nedre Tana.. Vi sjekket isen ved Norskholmen og kunne krysse over fredag 14/11 på kvelden.. Innen et par uker er det mulig å kjøre isen til Tana bru... Det er enkelte partier med sterk strøm lenger oppe hvor det fremdeles er større råker som må lukke seg før vi lister oss over..
Hele helga var det kaldt, mellom 15 og 20 minus, og stille vær. Blå skumring i timesvis og solgløtt midt på dagen. Hundene fikk 3-5 mil hver dag. Kjører 10-spann med slede og ellers 16-18 med doning. Vi håper på mer snø denne uka.

Brage på sykkeltur med valpene i oktober. Endelig kom snøen!

Langtur langs elva 1.november

Lørdag 1. November kjørte vi første lengre turen på snø. 4 mil med en kort pause. Kaldt om morgenen, men bare 9 minus når sola kom. Vi venter på sledeføre og at isen på elva skal legge seg.. Firehjulingen synger på siste verset.. Stygge ulyder fra akslingen.

Trening langs Tanas bredder i sol og 17 minus.