fredag 29. mai 2009

Quo Vadis Finnmarksløpet?



100-mila på Finnmarksløpet er det eneste langdistanse hundeløpet i Europa som tåler sammenligning med de lengste løpene i verden, Iditarod og Yukon Quest, med hensyn til traseens lengde og dens profil gjennom et krevende høyfjellslandskap med arktisk vinterklima.
Arrangørene av Finnmarksløpet holder en høy internasjonal standard tuftet på 30 års erfaringer med å bygge opp et profesjonelt organisasjonsapparat, bestående pr idag av en heltids ansatt ledelse med 400 frivillige fra hele landsdelen i ryggen.

Finnmarksløpet har sin nordlige arena på randen av kontinentet mot Nordishavet, og er av alle hundekjørere i Europa anerkjent som den ultimate konkurranseutfordring.
Det fremstår i 2009-utgaven som det udiskutabelt mest profilerte løpet nasjonalt og internasjonalt.
I framtida bør Finnmarksløpet rendyrke sin profil som den lengste og mest ekstreme konkurransen i Europa ved å utvide løpstraseen gjennom våre naboland Finland og Russland, og gjøre 100-mila til et ekte åpenklasse-løp hvor en kan starte med ubegrenset antall hunder.
Dermed vil det distansere seg ytterligere fra amatørløp i subtropiske dalstrøk rundt Gardermoen, og utelukke småspann som hører hjemme på et annet ferdighetsnivå.
Premiene og startkontigenten bør finansieres gjennom sponsormidler slik at lavbudsjett-kjørere kan delta på lik linje med "fabrikk-kjørere" og bære sine "dirty coats" med stolthet.

Å arrangere VM i langdistanse 2011 vil være et skritt i riktig retning for Finnmarksløpet. Det store åpne viddelandskapet i Finnmark er som skapt for å ferdes over lange avstander med hund og slede. Det er ikke uten grunn langdistanse hundekjøring som konkurranseform i Europa har sitt utspring i Alta, hvor et knippe hardcore hundekjørere krysset vidda for 30 år siden.
Det vil skape entusiasme i hundekjørermiljøet over hele kontinentet om VM blir lagt til den nordlige arena. Her har sporten sine røtter, og her finnes et unikt miljø som hvert år arrangerer et av de beste idrettsarrangement i vinterhalvåret.

lørdag 9. mai 2009

På Tanas tak!






Den siste uka har journalist Tom Hardy fra Sagat vært med undertegnede på sledeturer høyt hevet over Tanafjorden og lavereliggende strøk hvor vårtegn som oversvømte hundegårder og våryre kvinner setter sitt preg på hverdagen.

fredag 8. mai 2009

Med hundespann på Digermulen.





Digermulen er ei halvøy som stikker nordover ut i Tanafjorden fra Ifjordfjellet. Tom Hardy og undertegnede la ut på en tur fra Storelva på Ifjordfjellet for å se hvordan forholdene var for hundekjøring utover høyfjellsplatået..