Ellentjern - Øvre Pasvik

Info om Ellentjern: https://www.facebook.com/pages/Ellentjern/

Hundekjøring eller leie av koiene på Ellentjern? 
For mer info og bilder se: dogpower.no 

Se Nordlysfilm fra Ellentjern

ELLENTJERN I ØVRE PASVIK HØSTEN 2014

ELLENTJERN I ØVRE PASVIK

INFO OM ELLENTJERN I ØVRE PASVIK

 http://www.dogpower.no/

http://artikkel.ut.no/1.11998415

I Natur-prostitusjonens tjeneste.

Hvordan forvalter Norge naturlandskapene og 
hvorfor har vi ingen nasjonal landskapsstrategi?


Det finnes ingen helhetlig, langsiktig plan for hvordan staten Norge skal forvalte sine naturressurser. Regjering og Storting følger i liten grad opp internasjonale avtaler hvor vi forplikter oss til å verne truede vilt- og fiskebestander og bevare skog-, fjell- og kystlandskap.
De unike naturlandskapene fra sør til nord, fra fjell til fjord i vårt langstrakte land, det biologiske mangfoldet og verdiene som finnes gjemt i de geologiske strukturene til havs eller på landjorden, blir forvaltet etter de samme høyverdige moralske prinsipper som gjelder for hallikvirksomhet. 
Vi selger jomfrudyden, den uberørte naturen, til gamle griser i den multinasjonale mat-, energi- og bergverks-industrien. Sektorer forvaltet og eid av middelaldrende, hvite menn. Ofte med en sykelig trang til å penetrere geologiske formasjoner og pumpe opp hydrokarboner, knuse fjell til sand og grus eller utrydde populasjoner av fisk og vilt med redskap omvendt proporsjonale med deres impotente, krympede libido. 

Den voksende turistindustrien med cruisetrafikken og charterbussene i front, bidrar sterkt til å selge landet bit for bit. Små, sårbare lokalsamfunn trampes ned av tusenvis av passasjerer som slippes ut av cruiseskip, busser og tog for å nyte de siste liter ren luft og vann i Europa. De legger ikke igjen annet enn noen skarve fjelldollar og sprer sine illeluktende ekskrementer av ufordøyd ferdigmat i hekk og kratt. Med seg hjem i bagasjen har de plastikk-troll og ullgensere med Made in China-stempelet i nakken.

 I arktiske strøk på Svalbard og Grønland er tendensen den samme. Man slipper iland rike geriatriske pasienter, de mest velfødde samfunnsbyggere og storforbrukere i den vestlige verdens avfallsregime, for å oppleve smeltende isbreer og de siste isbjørner som lister seg over stadig tynnere havis.

Bevaring av naturen gjennom langsiktig forvaltning og skånsom bruk står i altfor liten grad på den politiske agenda. Kapitalindustrien voldtar landet med AP og LO`s velsignelse. Det er slik man har bygget landet. Med vold. Proletariatet godtar alt så lenge de får brød og sirkus servert på engangs plastikkfat.
Dyder som nøysomhet, sunnhet og måtehold som preget livsførselen blant allmuen i århundrer frem til de første oljefunn på norsk sokkel i 1969, er redusert til å ete seg gode og feite på sunnmørsk frossenpizza. Og etterfylle med Coca-cola.

Hjernen fylles med nord-amerikansk krigs-propaganda servert på parabol-tallerken av det himmelske sendebud engelen Digitalis. Man lider åpenbart under den jordiske tilværelsens uutholdelige metthet. Åndelig og legemlig. 
Dessert-generasjonen og deres barnevernsbarn har i løpet av 50 år forvandlet Karl Marx` slagord ” å yte etter evne å få etter behov” til "å syte etter evne og å flå etter behov."
Kan slikt med et nyord kalles degenerasjon? 

En bortskjemt befolkning preget av mental kollaps bryr seg lite om hvordan landet kommer til å se ut om 10, 50 eller 100 år. Altfor få stiller kritiske spørsmål til den massive ødeleggelsen utført og besluttet av politiske bulldozere.
Hva ønsker vi å bevare? Ønsker vi å sprenge steinrøysa til pulver eller la den ligge uberørt og mosegrodd? Hva ønsker vi å etterlate til våre barnebarn? Hva skal stå igjen som gravstøtter og bautasteiner over en epoke som utøvet naturprostitusjon i stor stil? 
 Tom Waits uttrykker det temmelig presist; "Har vi mennesker kommet til Jorden for å legge alt under asfalt?"

Under forrige valgkamp sto et politisk parti frem med et helhetlig budskap om å forsvare naturen på den politiske kamparena. Det sorte fåret i saueflokken var MDG, som neppe vil få nok medlemmer til å endre den politiske kursen i et konservativt kongerike henfallent til slaraffenliv ytterst på den gyldne gren nord i Europa. Hvor økonomisk tekst om vekst er Fadervår. Hvor ordet Olje er synonymt med Amen. Hvor ofring av våre naturressurser har vært bærebjelken i den sosialdemokratiske velferdsstatens vekst i nærmere 100 år, og dermed forutsetningen for å kunne tilby verdens høyeste levestandard til de få utvalgte. 
Guds utvalgte flokk på 5 millioner hjernevaskede, hvitvaskede subsidie-dotter ble i mange år ledet av Kongehyrden Jens. Jensemann brukte som sine forgjengere stadig større doser hydrokarboner for å ruse sine undersåtter og villede sin trofaste tilhengerskare. 
Norge, landet som ynder å fremstå i OL som skisportens vugge, et skinnende Soria Moria Slott omgitt av hvite, rene, snekledte vidder, har like skitne svin på skogen som andre vekstregimer som baserer sin velstand på tvilsomme investeringer i fossile energiformer, våpenindustri og i u-lands gjeldstyngede økonomier.
 Norge, kjent som et lukket vinterpalass hvor fattige, skitne flyktningebarn ikke får krysse dørstokkmila og skitne til den blankpolerte parketten. 

Her lever gode nordmenn i sus og døs, i pakt med maktkulturen slik Aldous Huxley beskriver i sitt kuvøse verk ”Brave New World.” 
Her gir tilværelsens uutholdelige metthet liv til Alfa- og Beta-slavene på Statens LO-tariffer gjennom næring fra et sugerør ned i oljefatet. 
Når den siste oljedråpen er fortært, vil barnet våkne med et skrik og Villmannen henge seg. Det står mellom linjene i manus. Og manus er i dette tilfelle ikke synonymt med TV2`s realitysatsing. 
Manus er de tre største partienes partiprogram. Om de heter AP, Høyre eller Frp og støttes av 20 eller 30 % av en åpenbart feilernært befolkning, er underordnet. De er identiske trillinger. Et trehodet Kittelsen-troll som utbasunerer zero nada svada-nytt om det viktigste temaet som berører våre etterkommeres fremtid; Hvordan bevarer vi de siste rester av uberørt natur på planeten Tellus?


Kanskje er tiden allerede kommet for å lette anker og heise seil? La den milde, subtropiske luften som varmer opp Nordkalotten til kokepunktet blåse oss vekk fra Finnmarkskysten. Den vil gi oss seilkraft til å nå ut i Nordis-havet hvor kjølige, arktiske havstrømmer bringer skuta inn i isfylte farvann. Når Kong Vinter banker på skroget og hindrer videre seilas, ankrer vi opp ved reisens mål, Nordøst-Grønlands strender. Den kalde, høyarktiske isørkenen er fylt av luft og liv. Lyset er magisk.

Desillusjonerte og visjonære mennesker har til alle tider søkt seg til åpne ørkenlandskap. Buskmenn i Kalahari, tuareger i Sahara, tibetanske munker på høyfjellsslettene nord for Himalaya, polarinuitter i Thule. Moses, Jesus, Dalai Lama, Nansen. Alle har de søkt stillheten og ensomheten i store, øde landskap for å tenke, meditere, be eller rope mot Gud, Himmelen og Helvete.
Vi går i land øst for den store bre hvor jeg vet om en liten arktisk oase. Et hemmelig sted hvor det fremdeles er mulig å leve det gode liv i nord.
Langt vekk fra Jonas Gahr Superstar, Erna og Siv`s klamme favntak…


Summa Sumarum:

Har vi passert vippepunktet hvor det ikke finnes noen trygg vei tilbake til et liv i pakt med naturen? 
Menneskeheten må opphøre i sin nåværende form, mengde og struktur, sa Peter Wessel Zapffe i 1988. Det skjer neppe frivillig. 
Vi er overutrustet til å løse oppgaven. Vi kan sende folk til månen og genmanipulere alt liv, men klarer ikke å lage en felles forvaltningsplan for de neste 100 årene på kloden. Det skal litt sterkere lut til enn å sende gratis kondomer til Afrika, India og Kina for å få bukt med befolkningsveksten. 
Tvangs-sterilisering gjennom drikkevannet? Eller er det grønn øko-terrorisme a la Broen som skal til for å redusere antallet mennesker på jorden drastisk? Er det den eneste reelle mulighet for at vi skal unngå vippepunktet hvor det ikke er noen vei tilbake? Eller skal vi fortsatt sitte på gjerde å vente på at et farlig virus, bakterie eller en ny Svartedaude skal komme krypende opp av kjelleren en fuktig høstkveld? Vil øko-katastofer som vær, klima og sykdom klare å utslette 90% av menneskeheten?

Innen 50 år vil menneskeheten med sin nåværende vekst og ressurshunger ha klart å redusere antall arter og leveområder til et eksistensminimum. Noen seiglivede arter vil bestå. Antibiotika-resistente sykdomsbakterier og genmanipulerte monokulturer som ris, hvete og mais skapt av oss mennesker. Sterile jordbrukslandskap preger allerede store deler av de mest fruktbare områdene på landjorden, hvor erosjon, tørke, sprøytemidler, avrenning, overbeite og opphopning av gift og næringsstoffer har ødelagt jordsmonnet for all fremtid. 
Det er allerede større areal på jorden preget av urban sivilisasjon enn naturområder uten menneskelige inngrep. Det er ikke lenger et vakkert syn å se den lille blå planeten fra verdensrommet. Store sammenhengende områder er omgitt av skitten smog fra byer og industri, og røyk fra enorme skogbranner som utsletter regnskog for å dyrke opp mer land, driver over hav og jordbrukssletter. Verdenshavene er fylt av olje, plast og søppel. De engang rene og hvite flekkene på kartet, havis og isbreer som smelter i nord og sør, er skittengrå av langtransportert aske og støv fra karbonforbrenning. 

Om vi satte opp høye murer omkring byene, ville det være flest kloremerker på utsiden eller innsiden av muren? 
Vil folk inn til byene for å få arbeid eller bli på landsbygda hvor det fremdeles er mulig å puste i ren luft og drikke rent vann?   
Teorien om eksponentiell vekst i et dypøkologisk perspektiv er 40 år gammel. Se filmen "I tolvte time". Den handler om å endre våre vaner. Om å endre vårt moralistiske verdensbilde fra antroposentrisk til biosentrisk etikk. Fra det opphøyde menneske til naturen som verdinorm. Vi er per definisjon ikke den moralske standard og dens voktere. Vi er rovdyret som utsletter andre arter raskere enn noen annen kjent art har klart gjennom alle tider. 

Bibelen, Pyramidene, Mozart og Mercedes har ikke en høyere etisk egenverdi enn blåhvalen, meitemarken eller zymbiotiske bakterier. Vi kan velge å være en del av naturen ved å respektere alt levende og leve skånsomt. Men vi har en lang vei å gå. Sporløs ferdsel er ikke det vi er mest kjent for de siste 200 årene siden den industrielle revolusjon. Men det kan jo være et mål for en desimert, kvalitativt høyverdig sivilisasjon engang i fremtiden?

Hvite menn i dress med stramme slipsknuter og redusert oksygentilførsel til hjernen, overmenneskene i den vestlige verden som setter standarden for politiske beslutninger,  livsstil og forbruk globalt, er oppdratt og sosialisert etter et materialistisk egoisme-paradigme. Økonomisk kapital har forrang fremfor humankapital. Vi er opptatt av lokale uvesentligheter og trivielle småligheter. Vi krangler om farven på uniformen mens vi marsjerer i takt mot stupet. 

Å handle lokalt og tenke globalt vil aldri fungere i praksis. Ibsen skrev at vi er oss selv nærmest. Tilværelsen er så fylt av sitt eget værende at den ikke lar seg erkjenne. Vi ser ikke skogen for bare trær. Vi ser hvilken tannkrem som er penest og billigst på TV2-reklamen. 
Hvordan kan proletariatet, arbeidsmaurene i tua, være i stand til å fatte en global målestokk når de daglig dopes ned med halvfabrikat-mat, lykke-reklame, billig tv-underholdning og fotball på skjermene? Målet for den vestlige sivilisasjons ledere er å holde befolkningen i sjakk foran skjermene. Og sørge for at de blir så feite, inaktive og stupide at de aldri vil tenke tanken på opprør. Langt mindre være istand til å ytre samfunnskritikk,  heve en parole i protest eller samle seg på barrikadene mot forbruker-diktaturene.

Vi er heller ikke opplært til å tenke helhetlig, holistisk. Vi er hjernevasket og programmert til å tenke egoistisk, detaljert og fragmentarisk. Pars pro toto. Delen fremfor helheten. Vi leter i mikrokosmos etter de minste partiklene og lytter til livstegn fra det ytre rom,  men er ikke istand til å ta inn over oss det faktum at den lille, blå kloden ikke lenger er blå. Den er skittengrå, forgiftet og lider av kols. Mangfoldet av dyr, planter og organismer reduseres for hver dag, og leveområder og landskap uten industrielle fotavtrykk etter Homo urbanus overtramp finnes ikke lenger..   

Henrik Wergeland skriver i 1830 verket "Skabelsen, Mennesket og Messias";

"Menneske. Husk at du er støv! 
Menneske! Husk at du er mer enn støv!" 

Er vi? 
Mer enn støv fra gruvene? 
Stjernestøv?

”Naturen er kulturens hjem. Friluftsliv er veien hjem”, skrev Nils Faarlund på 70-tallet. Jeg vet ikke om det lenger er annet enn tomme ord. 
I vårt terapeutisk-diagnostiske helseregime er det ikke  tradisjon for å finne og behandle sykdommenes opprinnelse og årsak. Kosmetisk-plastisk kirurgi i skjønn forening med innendørs trening på mekaniske apparater under kunstig lys fra solarium, tildekker det fysiske forfallet. Og åpenbarer det moralske. 
Å lete etter medisin eller vaksine mot destruktiv menneskelig atferd i naturen er fåfengt.
Stillhet er måten naturen taler til oss på ved å tie.    
Enn så lenge.

Nordlys over øvre Pasvik.

Fotograf: Randulf Valle




NORD

Se oftere mot nord.

Gå mot vinden, du får rødere kinn.

Finn den ulendte stien. Hold den.

Den er kortere.

Nord er best.

Vinterens flammehimmel,

sommernattens solmirakel.

Gå mot vinden. Klyv berg.

Se mot nord.

Oftere.

Det er langt dette landet.

Det meste er nord.

Rolf Jakobsen

                                Hundespann i midnattssol på Båtsfjordfjellet. 31.mai.

                                Fotograf: Øyvind Nordahl Næss

Du må ikke sove


Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som 

en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?


- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår blev jeg dømt.
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter mig klokken fem imorgen!


Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!


Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?


Ingen får se oss.
Ingen får vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!


Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!


Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!


Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!


Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!


Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!


Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og opglødd av mødrenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil gå i krig!


Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!


Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådsvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!


Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!


Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!


Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brand,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!


Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa brenner!



Arnulf Øverland
-1937-

Arnulf Øverland advarte mot Hitler-Tyskland og nazismen i sitt kjente dikt "Du må ikke sove" i 1937.

Det er like aktuelt idag.

Krig og ufred herjer over hele verden. 

Verden står i brann.

http://www.dn.no/nyheter/2014/05/15/voldsomme-skogbranner-i-california

Mer ekstremvær er et av de synligste utslag av klimaendringene. Men folk lukker øynene og fortrenger realitetene slik de gjorde før 1940.

Mer nedbør fører til flom. Høyere temperaturer og tørke fører til skogbranner. Hyppigere og kraftigere tyfoner, orkaner og tornadoer. Rekordsmelting av bre- og havis som følge av høye temperaturer i arktis og antarktis får havet til å stige.

Hva skal til for at befolkningene skal åpne øynene? De er bevisstløse fanger i sitt eget fett, i et forbrukersystem som daglig hjernevasker befolkningene gjennom massive propagandakampanjer. Spis mer. Shop mer. Kjør mer. Reis mer... 

Dette er Goebbels våte drømmer. Nazi-Tysklands spede forsøk på å lede befolkningen fremstår som halvhjertede i forhold til markedskapitalismens massive overgrep gjennom alle media. Www, sosiale media, tv, film, bøker, magasiner, radio. Overalt bombarderes vi av boards og slogans som påvirker vårt handlingsmønster til å kjøpe alt vi ikke trenger. 

Vi er ikke fritt-tenkende individer, men forhåndsprogrammerte forbrukerzombier på ekstremshopping i det virtuelle kjøpesenteret...  

Vil folk først våkne når vi får store epidemiske, globale sykdomsutbrudd? Må de kjenne det fysisk på kroppen når strømmen går, vann og mat blir mangelvare?

17.Mai

17.mai er over for denne gang.

Arrangementet fremstår som en anakronisme, en royal feiring av en svunnen tid. I første rekke forbeholdt landets rike, vakre og vellykkede mennesker i hovedstaden, hvor rammene er sol og blå himmel, 20 varmegrader, grønne parker i blomsterflor og en bunadkledt befolkning som hyller Konge og fedreland med tusener av norske flagg.
Grunnlovs-jubileet på Eidsvoll, 17.mai-toget på Karl Johan med Gardemusikken i spissen, Stortingspresidenten foran nasjonalforsamlingen og Kongefamilien på slottsbalkongen er nasjonens ansikt utad, fasaden som gir legitimitet til et sosialdemokratisk politisk system som bak forhenget utøver en makt-, miljø- og krigsretorikk en nazistat verdig. Det er utelukkende politisk staffasje i et velfrisert landskap av maktarroganse.

Nobelnasjonen Norge ynder å fremstå som verdens-diplomater i alle konflikter, mens vi støtter Kina og USAs ekspansjonsimperialisme og nedslakting av kvinner og barn i koloniene.

17.mai er Norges svar på de Nord-Koreanske militær-paradene. En hjernevasket befolkning elsker nasjonal propaganda hvor vi fremstår som verdens lykkeligste folk i verdens rikeste land. Guds utvalgte 5 millioner vifter med flaggene og bunadssølvet. Vi ser oss i speilet, sprayer den blonde hårmanken og sier; "Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i verden her?"

Det er typisk norsk å være best i verden. Og vakrest.

Jeg kan ikke noe for det. Jeg er redd mennesker som marsjerer i tog og roper hurra uten å vite hvorfor. 
Jeg misliker tyske militærmarsjer, uniformer og hornmusikk, døddrukne russ som cruiser rundt i millionbusser med teknomusikk på full styrke. 
20 % av elevene ved videregående skole er ikke istand til å sette navn på mer enn 2 væpnede konflikter ute i verden. Tilværelsen er så fylt av sitt eget værende at den ikke lar seg erkjenne.

Selv gikk jeg en lang skitur i formiddag på Kongsfjordfjellet. Sol og blå himmel. 3 minus. 
En god start på dagen.

Sendte noen medlidende tanker til alle landsmenn som våkner i bakrus med sanseapparatet fylt av øl, fitte og hornmusikk...

Tenkte på 200 års feiringen av Grunnloven. 

Hva er det vi feirer? 

200 år med å bygge nasjonalstaten tuftet på demokrati og folkestyre. 

200 år med eksponentiell befolkningsvekst, økonomisk vekst og industriell revolusjon som har redusert det samlede arealet uberørt natur til ca. 12 % av landet. 

Om det er noen trøst. Tallene er enda verre for de fleste andre europeiske land. 

For 200 år siden fantes det ikke byer av betydning i Norge. Ved folketellingen i 1801 var vi 884 000 innbyggere og ble regnet for et av de fattigste landene i Europa. 

I 1969 var vi fremdeles det fattigste landet i Norden.

Samme år fant vi olje i Nordsjøen og alt endret seg.

I 2014 har vi passert 5 millioner innbyggere, har 5000 milliarder kroner i banken og blir til stadighet kåret til et av verdens beste land å bo i.

Men råd til å ta vare på naturen har vi ikke.

Vi er en feilernært oljenasjon med bortskjemte, overvektige innbyggere som ikke bryr seg stort om å ta vare på naturverdiene, de engang demokratiske verdiene eller hva som rører seg ute i verden. 

Vi er oss selv nok og har glemt vår egen historie.

Det vil straffe seg.

LoVe is in the air..

LoVe is in the air..


Å legge konsekvensutredning for olje-og gassutvinning av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen på is betyr ikke varig vern. Det betyr ny konsekvensutredning om 4 år. 

LoVe er et sensitivt område med stor symbolverdi. Vedtaket fikk miljøvernere over hele landet til å juble orgastisk. Å ikke utrede LoVe betyr at det har blitt atskillig enklere å få tilgang til nye og mer sensitive oljefelt i nordområdene. 
Felt som ligger lenger nord og mer øde til. Lengre vekk fra offentlighetens lys hvor mørketida er lengre enn i Nordland. Oljeindustrien med Statoil i spissen lengter etter å kaste seg over de meste lovende feltene i arktiske strøk på Grønland, i Nord-Canada, Alaska og Sibir. Og i Barentshavet.

I Barentshavet er man allerede godt i gang med seismikk-skyting og prøveboring på både russisk og norsk side av delelinjen. Men ingen andre enn Greenpeace bryr seg med å demonstrere her oppe. De ble nylig tauet inn til Tromsø av Kystvakta etter å ha forsøkt å hindre Statoil i å gjennomføre sin nordligste prøveboring så langt. En prøveboring som med et ukontrollert oljeutslipp vil nå fuglekoloniene på Bjørnøya innen noen dager.   
Statoil gjorde verdens største oljefunn i 2013 utenfor Canada, og er tungt inne i oljeprosjekter i hele nord-Amerika, Amazonas, Midtøsten og i Afrika. De er blant de mest progressive oljeselskapene i verden, og aksjemajoriteten ligger hos Den Norske Stat. Så lenge det ikke finnes politisk vilje til en radikal kursendring skjer det ingenting. Vi burde selvfølgelig la all oljen og gassen ligge. Og kullet på Svalbard. Det er den beste langsiktige forvaltningen av verdiene, og der hvor de har størst avkastning. Hva vil hydrokarboner være verdt om 100 år? Staten Norge velger i stedet å pumpe opp den fossile energien i rekordfart og selge den til spottpris for å varme opp og transportere kroppsfett i urbane strøk på kontinentet. 

Den norske Stat er som et av svært få land i den unike situasjonen at det ikke har statsgjeld. Staten har enorme verdier investert i fonds av ulik karakter rundt omkring i verden. De fleste i gråsonen for profittens del. Noen få grønne og noen helt svarte i våpen, olje og McDonalds. Hvis det var politisk vilje til det, kunne Norge gå foran med et godt eksempel og investere i nedbygging av kloden. Det er enkelt. Gi folk kunnskap og utdanning så får de færre barn. Og blir mer helse- og miljøbevisste. Vi må bort fra en ensidig tro på at vekst er synonymt med økonomisk vekst av materielle verdier, og i stedet utvikle human-kapitalen. 
Alle med et snev av hukommelse og primærsansene i behold ser forandringene i lille Norge med den urbane veksten og nedbygging av naturområdene de siste 25-30 årene. Biltrafikken og det private forbruket har eksplodert, og det vil ikke fortsette i all evighet. Alt har en ende. 
Se på Kina, India, Thailand, Brasil og vest-Afrika, hvor befolkningsveksten virkelig er eksplosiv og forurensningen tar tusenvis av liv årlig i megabyene. 
Demokratiets dilemma er at majoriteten ikke ser sitt eget beste, eller ikke har noe ønske om raske omveltninger som vil medføre store forandringer i vårt frie handlingsmønster eller senke vår levestandard betraktelig. Demokratiet har en treghet i seg som gjør det til et dårlig politisk instrument for å foreta upopulære, men nødvendige inngrep i proletariatets hverdag.

Norge og Canada er de landene hvor det er høyest pant i privatboliger pr.idag. Folk har belånt boligene til godt over pipa for å finansiere det private luksusforbruket. Når finanskrisa når oss holder det ikke med de 5000 milliardene oljefondet har investert i fonds eller penger i banken hos foreldregenerasjonen. Da ramler det skjøre, kunstige byggverket, boligbobla sprekker og vi ramler hardt ned i steinrøysa. Virkeligheten vil utvilsomt innhente oss med høyere renter, dyrere mat, høyere pris på energi og luksusvarer. Finnes det ikke politisk vilje til å skru igjen krana og informere om hvordan enkle økonomiske mekanismer fungerer? "What goes up, must come down". Verdensøkonomiens tyngdekraft er elementær visdom på ungdomsskolenivå.
Man trenger ikke å toppe Pisa-undersøkelsen i matematikk for å forstå såpass enkle regnestykker.

Hvordan kan man med et snev av kritisk sans ha tiltro til teknologi-optimistene som snakker om nye energiformer, el-biler, dyrking av mat i verdensrommet og globale løsninger på matvaremangelen med tangmel og havalger? Kan vi på annet vis endre kursen? La være å ha sex og få barn? Oppfordre til kollektivt selvmord? Ikke foreta oss noe, men satse på at lemen-år teorien lar seg overføre på menneskeheten og føre til total kollaps i bestanden?

Menneskeheten bør opphøre i sin nåværende form, sa Peter Wessel Zapffe i 1988. Det skjer neppe frivillig. Vi er overutrustet til å løse oppgaven. Vi kan sende folk til månen og genmanipulere alt liv, men klarer ikke å lage en felles forvaltningsplan for de neste 100 årene på kloden. Det skal litt sterkere lut til enn å sende gratis kondomer til Afrika, India og Kina for å få bukt med befolkningsveksten. Tvangs-sterilisering gjennom drikkevannet? Eller er det grønn øko-terrorisme a la Broen som skal til for å redusere antallet mennesker på jorden drastisk? Er det den eneste reelle mulighet for at vi skal unngå vippepunktet hvor det ikke er noen vei tilbake? Eller skal vi fortsatt sitte på gjerde å vente på at et farlig virus, bakterie eller en ny Svartedaude skal komme krypende opp av kjelleren en fuktig høstkveld? Vil øko-katastofer som vær, klima og sykdom klare å utslette 90% av menneskeheten?

Innen 50 år vil menneskeheten med sin nåværende vekst og ressurshunger klare å redusere antall arter og leveområder til et eksistensminimum. Noen seiglivede arter vil bestå. Antibiotika-resistente sykdomsbakterier og genmanipulerte monokulturer som ris, hvete og mais skapt av oss mennesker. 
Det er allerede større areal på jorden preget av urban sivilisasjon enn naturområder uten menneskelige inngrep. Det er ikke lenger et vakkert syn å se den lille blå planeten fra verdensrommet. Store sammenhengende områder er omgitt av skitten smog fra byer og industri, og røyk fra enorme skogbranner som utsletter regnskog for å dyrke opp mer land, driver over hav og jordbrukssletter. Stillehavet er fylt av olje, plast og søppel. De engang rene og hvite flekkene på kartet, havis og isbreer som smelter i nord og sør, er skittengrå av langtransportert aske og støv fra karbonforbrenning. 

Om vi satte opp høye murer omkring byene, ville det være flest kloremerker på utsiden eller innsiden av muren? 
Vil folk inn til byene for å få arbeid eller bli på landsbygda hvor det fremdeles er mulig å puste i ren luft og drikke rent vann?  Min gamle fars krav til hvor tett husene skulle bygges var enkelt. Han skulle kunne stå å pisse på hvert hushjørne uten at naboen så ham.

Teorien om eksponentiell vekst i et dypøkologisk perspektiv er 40 år gammel. Se filmen "I tolvte time" på NRK2 nett-TV. Den handler om å endre våre vaner. Om å endre vårt moralistiske verdensbilde fra antroposentrisk til biosentrisk etikk. Fra det opphøyde menneske til naturen som verdinorm. Vi er per definisjon ikke den moralske standard og dens voktere. Vi er rovdyret som utsletter andre arter raskere enn noen annen kjent art har klart gjennom alle tider. 

Bibelen, Pyramidene, Mozart og Mercedes har ikke en høyere etisk egenverdi enn blåhvalen, meitemarken eller zymbiotiske bakterier. Vi kan velge å være en del av naturen ved å respektere alt levende og leve skånsomt. Men vi har en lang vei å gå. Sporløs ferdsel er ikke det vi er mest kjent for de siste 200 årene siden den industrielle revolusjon. Men det kan jo være et mål for en desimert, kvalitativt høyverdig sivilisasjon engang i fremtiden?

Hvite menn i dress med stramme slipsknuter og redusert oksygentilførsel til hjernen, overmenneskene i den vestlige verden som setter standarden for livsstil og forbruk globalt, er oppdratt og sosialisert etter et materialistisk egoisme-paradigme. Økonomisk kapital har forrang fremfor humankapital. Vi er opptatt av lokale uvesentligheter og trivielle småligheter. Vi krangler om farven på uniformen mens vi marsjerer i takt mot stupet. 

Å handle lokalt og tenke globalt vil aldri fungere i praksis. Ibsen skrev at vi er oss selv nærmest. Tilværelsen er så fylt av sitt eget værende at den ikke lar seg erkjenne. Vi ser ikke skogen for bare trær. Vi ser hvilken tannkrem som er penest og billigst på TV2-reklamen. 
Hvordan kan proletariatet, arbeidsmaurene i tua, være i stand til å fatte en global målestokk når de daglig dopes ned med halvfabrikat-mat, lykke-reklame, billig tv-underholdning og fotball på skjermene? Målet for den vestlige sivilisasjons ledere er å holde befolkningen i sjakk foran skjermene. Og sørge for at de blir så feite, inaktive og stupide at de aldri vil tenke tanken på opprør. Langt mindre være istand til å ytre samfunnskritikk,  heve en parole i protest eller samle seg på barrikadene mot forbruker-diktaturene.

Vi er heller ikke opplært til å tenke helhetlig, holistisk. Vi er hjernevasket og programmert til å tenke egoistisk, detaljert og fragmentarisk. Pars pro toto. Delen fremfor helheten. Vi leter i mikrokosmos etter de minste partiklene og lytter til livstegn fra det ytre rom,  men er ikke istand til å ta inn over oss det faktum at den lille, blå kloden ikke lenger er blå. Den er skittengrå, forgiftet og lider av kols. Mangfoldet av dyr, planter og organismer reduseres for hver dag, og leveområder og landskap uten fotavtrykk etter Homo urbanus finnes ikke noe sted...   

Henrik Wergeland skriver i 1830 verket "Skabelsen, Mennesket og Messias";

"Menneske. Husk at du er støv! 
Menneske! Husk at du er mer enn støv!" 

Er vi? 
Mer enn kullstøv? 

Tips til apokalyptisk lektyre med mye svart humor;

#Gert Nygårdshaugs trilogi; Mengele Zoo, Himmelblomsttreet og Afrodites basseng. Og hans siste økothriller Chimera.

#George Orwell; 1984 og Animal Farm

#Aldous Huxley; Brave New World. (Vidunderlig Nye verden)

#Jørgen Randers m.fl; Limit of Growth;

#Rachel Carson; Silent Spring.

#Barry Lopez; Arktiske drømmer.

#Mikael Niemi; Fallvann.

#Arto Paasilinna; Kollektivt selvmord, Den ulende mølleren, De hengte revers skog, Harens år, En lykkelig mann.

#P.W. Zapffe: Hvordan jeg blev så flink. Vett og Uvett. 
Og selve Svarteboka; Om det Tragiske. (1941)

Bilder fra vinteren 2013

Hundekjøring med barn i Berlevåg og Pasvikdalen

Hundekjøring i midnattsssol.

Det er i slutten av mai måned.
Varmebølgen over Nordkalotten setter nye rekorder.
Det er varmere i Tana enn i Ghana med 30 pluss.
I sub-tropiske dalstrøk sør for moralsirkelen flommer elver og innsjøer over sine bredder.
Hundekjørere over hele Europa har parkert sine hunder for sommeren. Snø- og sledeføre er våte drømmer som drukner i regnvær og svette..

På Båtsfjord-fjellet i Øst-Finnmark har noen få utvalgte funnet sitt Shangri-La hvor de samles under et bipolart høytrykk for å nyte de siste rester av sledeføre. Her ytterst på Varangerhalvøya finner vi den eneste del av det europeiske fastlandet som pr. definisjon er en del av arktis. Her finnes ingen skoggrense mellom fjellet og havet. De høyereliggende deler av fjellpartiet har snødekke fra september til juli, og er som skapt for hundekjøring. Hadde det ikke vært for kuling og storm 200 dager i året. Men ikke nå i mai..

Båtsfjord-fjellet er det forjettede land hvor Jan Vidar Dahle skapte sine legendariske uværsledere og mot alle odds ble FL-vinner i 8-spannklassen i 2008. Før han tok til vettet og gjemte seg i Pasvik-skogene.






Utgangspunktet for turene er Ordohøyden (389 moh) på fjellovergangen mellom Tana og Båtsfjord. Her er det sledeføre direkte fra bilen. De første par km. stiger vi opp ei fjellside gjennom halvråtten slush, men når snart platået hvor snøen er fast og sleden flyter. Hundene jager vårkåte over islagte vann. De lukter rein. Her finnes knapt et vårtegn eller barflekk. Et par snøspurv og en fjell-ljo følger vår ferd. En ensom heilo varsler vårt komme. 
Mot nordvest fører elvedalene ned mot Kongsfjord i Berlevåg. Mot øst stuper fjellet mot Båtsfjord-dalen. Vi er på taket av Nordkalotten. Det er midnatt og sola skinner like fordømt.




Å cruise over Båtsfjord-fjellet med et topp-trent hundespann og se midnattssola heve seg som en gullmedalje over Barentshavet i nord, er belønning for alle de tunge treningsturene gjennom vinteren. Det kjennes på mange måter mer riktig enn å vakle groggy over mållinja i Alta til akkompagnement fra et pompøst slavekor over et stereoanlegg med sprengte høyttalere. 




De voksne hundene er i storform med 6-700 mil i beina siden august. Glemt er alle turene i kuling, novemberkrisa med mørketids-depresjoner, hodelykta som grodde fast i skallen i romjula, 40 minus i Pasvik i januar. Dette er det gode hundelivet hvor alt handler om å ha det gøy.






Dette er tida for å skape nye lederhunder, utvikle nye talenter, la hundene få oppleve turlivets gleder. Fjernt fra lavlandets stress og jag knyttes sterke bånd til hundene. Treningsplaner og løpsstrategier står i permen hjemme. Nå handler det om hvilepuls og nærlivet-opplevelser. Nirvana.

Etter et par timers kjøring setter vi kursen ned et dalføre og finner en barflekk, slår opp teltet og strekker ut
 langkjettingen. Hundene nyter livet i lyngen. Vi fyrer bål og hiver over svartkjelen. Det gyldne morgenlyset gløder, vi strekker kroppen på reinskinnet og den gode samtalen handler om turer i nord. Den arktiske drømmen lever. På Båtsfjord-fjellet i mai.